Amund Grimstad

TEATER

BUSKIS: Suffragetter og sjenerte bondejenter i herleg og ellevill komedie . FOTO: JOHANNES SUNDE

Unge dramatikere 2015
Trøndelag Teater, Teaterkjellaren
Av Thale Henriette Kummeneje, Amanda O. Storaunet, Daria Osipova Østerlie, Anna-Laila Danielsen, Pernille Undrum Fathi og Ingvild Tiller Naustan
Regi: Rita Abrahamsen og Vera Krohn Svaleng
Scenografi og kostyme: Marie Steen Löwendahl og Jenny Hilmo Teig
Med: Jan Frostad, Madeleine Brandtzæg Nilsen, Henriette Marø, Ingvild Meland, Mads Bones og Kenneth Homstad

Mye eksistensielt frå ungdomen, men humoren trumfa det meste.

For fjerde år på rad har Trøndelag Teater i samarbeid med Kjernehuset og Rita Abrahamsen invitert unge skrivelystne mellom 13 og 19 år til å sende inn dramatekstar. Rundt tjue kom inn, og blant dei er seks jenter valde ut til, gjennom workshops og kyndig rettleiing, å arbeide fram sju små einaktarar av rundt eit kvarters varigheit kvar. Fredag var det urpremiere i teaterkjellaren med profesjonelle aktørar i alle ledd.

Som tidlegare år, er dei unge opptekne av det eksistensielle og dei store, tunge spørsmåla. Og ambisjonsnivået er høgt. Enkle forteljingar om fjortiskjærleik, fotball og dataspel er totalt fråverande. Denne gongen var det særleg vekt på mellommenneskelege relasjonar og den vanskelege kommunikasjonen.

Når vi får presentert stutte einaktarar skrivne av relativt urøynd ungdom mellom 16 og 19, er sjølvsagt kvaliteten ujamn, men likevel forbløffande høg. Det starta særs lovande med «Tomt» av Thale Henriette Kummeneje, berre seksten år, men med tolv års fartstid i Teaterlaget i BUL Nidaros. Det var ein intelligent og velskriven dialog mellom far og dotter om fråver og omsorgssvikt, og som var eit lærestykke i dyktig og uventa dramaturgi med ein overraskande finale. Det same gode dramaturgiske grepet hadde Pernille Undrum Fathi (16) også nytta i den kanskje mest eksperimentelle teksten; «Det som er og ikke er». I den andre teksten til Kummeneje, «Dagen jeg ble frisk», synte ho nok eit døme på levande og innsiktsfull dialog, denne gongen mellom to brør. I «Ødelagt ark» av Amanda O. Storaunet (19) fekk vi eit godt oppgjer med konformitet, A4 og skjønnheitshysteri. Og «Uten» av Daria Osipova Østerlie (19) var ei ganske mørk og annleis kjærleikshistorie med mange lag, særs godt framført av Kenneth Homstad.

Det var som sagt mye eksistensielt og mellommenneskeleg som blei presentert, men det som var mest vellukka, var to særs humoristiske, men likevel heilt ulike tekstar. «Spørsmålstegn» av Anna-Laila Danielsen (19) var ein innsiktsfull parafrase over teatret, ei metaframsyning skrive og framført med mye klokskap. Og så blei finalen, «Forbudt kjærlighet» av Ingvild Tiller Naustan (17) det store høgdepunktet. Ei skikkeleg buskishistorie om eit norsk landsens familiedrama frå langt tilbake i tid, full av absurd humor. Og i tillegg glitrande framført av mellom andre Henriette Marø og Mads Bones.

«Unge dramatikere» har nok ein gong vist seg å vere eit framifrå tiltak for å få fram underskogen. Det er håp for norsk dramatikk.

 (Meldinga stod i Klassekampen måndag den 14. januar 2015.)

This entry was posted on tirsdag, desember 15th, 2015 at 5:11 pm and is filed under Teater. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.