TEATER
Det har ikke regnet på tre måneder
Teater Dakini
Av og med Barbro Djupvik
Musikk: Tor Haugerud
Regi: Ian Magilton
Teaterhuset Avant Garden
Fabulerande og leikent teater om motsetnader knytte til kjærleiken.
I det store teatermiljøet i Trondheim finst det ein underskog av små grupper som korkje får store publikumstal eller mye omtale, men som held på likevel. Den bittelille gruppa Teater Dakini, som eigentleg nesten er eit synonym for Barbro Djupvik, er ei av desse gruppene. Basert på tekstar frå romanen Skrift på kroppen av Jeanett Winterson har ho laga ei fabulerande og poetisk oppsetting i fem ulike tablå som alle har det sams at dei er leikne opptrinn om motsetnadar knytte til den evinnelege kjærleiken. Vi veit alle at kropp og intellekt ikkje alltid er på lag, og Djupvik spelar vidare på dette ved ei underfundig blanding av undervisning i anatomi og open flørting med musikaren på scena der det heile toppar seg i eit stilisert og erkekomisk opptrinn om to som høyrer søt musikk og alle andre klisjear som gjer at kjærleiken blir redusert til eit einaste stort sitat.
Framsyninga er ei blanding av fysisk teater og fortellarteater. Ho er ei utforsking av språk, kropp og kjensler framført gjennom mange ulike sceniske uttrykk. Eit særs viktig element som gir denne produksjonen eit lite ekstra løft, er musikken som er limet i oppsettinga. Musikaren Tor Haugerud sit som ein musikals kulisse midt på scena og lagar musikk og lydbilde som kommenterer, utfyller og bind alt saman. Etter kvart går han også ut av sfinxerolla og slipp seg laus som verbal skodespelar.
I motsetnad til tidlegare produksjonar eg har sett av Teater Dakini, ser det her ut til å vere satsa mye meir på regi og personinstruksjon. Ian Magilton har hatt ei særs god hand om regien som er stram, stilisert og utan fiksfakseriar. Det kler framsyninga. Teater Dakini og Barbro Djupvik har laga ein produksjon som hadde fortent eit større publikum enn det ein handfull visningar kan by på.
Amund Grimstad